Sorenta er dratt på et lengre besøk til Nordreisa...

Så ble det helfór for Sorenta, og hennes nye stall er i Nordreisa sammen med 5 andre ponnier.. Før hun dro stelte jeg, Nina og Sunniva henne, og hun fikk til og med ny frisyre. Ble veldig søt!



Finns det noen søtere ponni? Trist at hun skal dra...

Hengerlastingen i Tromsø tok jeg veldig med ro og bare fikk henne halvveis opp på hengeren. Hun virket ikke redd eller skeptisk til hengeren, bare ikke helt vant. Etter halvannen time kom Ine og lastet henne på på 10 minutter ved bruk av press/gi etter-metoden. Hun dro henne i hengeren og Sorenta hoppet vel mer inn på hengeren enn hun gikk ;-P Bekkenet mitt kunne ikke laste henne på den måten, men det fungerte veldig fint og hun stod fint på da vi hadde lukket hengeren bak.



Dette er første gang vi har henne på hengeren siden hun kom hit...
Nina gir henne litt kos og noen godbiter når hun står så pyntelig på hengeren:




Videre gikk ikke dagen så veldig bra, men det er en annen historie... Hun kom iallefall fram til Nordreisa i 1-tiden om natta og var nok ganske sliten og matt, og ikke så glad i hengerlasting, så nå trenger hun litt mer trening..

Vi kommer til å savne deg, lille snuppa :-)

Forsøk på filmsnutter...

Det var meningen jeg skulle filme noen filmsnutter av Sorenta, vi skulle gå lange tøyler og ellers bare vise henne fram.. Det har regnet og regnet, og dagen før hun dro så var det noen minutter uten kjemperegn....Men det varte ikke lenge.. og vinden gjorde at Sorenta ikke var helt ivrig over å skulle gå i motvinden :-p Men det er dog det eneste vi fikk filmet, så det viser nå iallefall den fine ponnien om det ikke ble noe tur på banen eller noe ;-)




På den siste filmen fjaser matmor som bare det..hun visste liksom ikke helt hva hun hadde tenkt til :-)

Tror egentlig ingen av oss likte å bli filmet :-p

Unghesten :-)

Jeg har vært så heldig å få holde på med ei ung, lita frøken og gått inn i en oppdrager-rolle til en 3,5-åring. Det er utrolig givende, veldig gøy!



Det er mye jeg har lært, som jeg også tenker over når jeg da ser andre håndtere henne og generelt eldre hester. For å begynne med: "Hvorfor rope, når man kan hviske?!". De fleste hester vil vel mest sannsynlig høre det på mildest mulig måte og responderer gjerne på det om vi lar de få lov. Det var godt å "lese seg til" en slik tankegang både i forhold til lille Sorenta, men også i forhold til hvordan man ber om ting til de eldre hestene også. Det er mange gang man kan behandle de innlærte/eldre hestene på samme måte som en unghest, altså være mer følsom og "forklarende", og få svar - kanskje et gladere svar enn den "typiske". F.eks. med å ha på hodelag.

Sorenta ville ikke ha på hodelag da hun kom hit. Hun tenkte ikke "jippi" når hun så hodelaget. Samme er det med Poortvliet. Han tenker enda ikke "jippi", og jeg tenker det kan være noe med måten han er blitt tilvendt det på, og at det har blitt noe "innhuga" i han at hodelaget kommer på etter å ha takket nei først, for så å bli åpnet munnen på og måtte ha det på uansett. Også ble det sånn det ble. Han er voksen og skal liksom ta bittet når vi spør, men kanskje ikke forutsetningene og erfaringene hans er så milde og gode med å få hodelaget på.

Men Sorenta tok jeg det på henne første gang ved å bare holde hodet hennes og få hodelaget på. Jeg hadde den "nei, kom igjen nå, jeg er sjefen og dette skal du ha på!" - og hva lærer det henne? At hodelaget er noe som MÅ på om hun vil eller ikke, og da skjønner jeg forsåvidt godt at hun helst vil si nei takk...

Så etter første gang med å bestemt ta det på henne, leste jeg heldigvis en artikkel om hva som er forskjellen på en trener og en god trener. En trener får hesten til å gjøre det man ber om, mens en god trener får hesten til å ØNSKE å gjøre det man ber om.

Det er selvfølgelig sånn som sistnevnte enhver hesteeier ønsker å være...

Så neste gang tok jeg fram hodelaget, gnikka det inn i et saftig eple, sørget for at det selvfølgelig var godt og varmt, og spurte henne høflig om hun ville smake litt på bittet med litt eplebiter på. Det hadde jo det lille matvraket lyst til! Masse ros, og når hun var så flink med å ta på hodelaget, så ble det straks en liten jafs i kraftför bøtta også. For en bonus. Og hjelpen var å bare gi henne gode assosiasjoner med å få bittet på, hun trenger ikke nødvendigvis godis hver gang man skal ta på bittet. Så klart ikke, men nå har hun en god holdning til hodelaget!
En sånn ting er utrolig lærerikt også i omgangen med de eldre. Så eldstemannen, P, fikk også litt eplejuice på bittet og syns kanskje ikke det var så verst han heller? MMmmm! Men så skal det litt mer til å rette opp en holdning til en 12-åring, enn å gi en 3-åring en god holdning i utgangspunktet da...

Derfor er jo arbeidet med unghest så ekstra spesielt, for gjør man det lystbetont i starten så ligger så mye av grunnlaget til rette for å få ting til videre.

Dette ble en blogg om en enkelt-ting som å ta på bitt, men det gjelder jo for så vidt flere ting, som å løfte beina ved å gi masse ros og skryt og gode assosiasjoner, istedet for å f.x. ta de til seg med makt. Samme med sal og gjordt og i det hele tatt. Gjør man det lystbetont til å starte med så er det så mye lettere ;-). Jeg fikk også se når hun ble håndtert av en som var vandt til gamle sta-hester. Hun skulle ha Sorenta til å gå fram, både å følge etter i skritt og i trav. Det naturlige var da å dra i tøylene for å si at "nå skal du fram". Og uten at Sorenta hadde fått en forespørsel om å gå fram, bare kjente ubehaget med å bli "dratt i", så begynte hun å riste på hodet. Dette skjønte hun ikke så mye av.
Samme med travet. Skal hun trave, så er det bare å spørre pent: "(Sorenta? Vil du) TRAAAVE! ?". Jeg spør henne, men med en undertone av at hun skal selvfølgelig, for hestene er jo for så vidt late dyr, men jeg gjør det høflig. Og da svarer hun så lett og høflig.

Skal jeg ha henne fram, sier jeg "skritte!" smatter litt og har langt tau så hun kan få frihet til å bevege seg etter meg. Jeg ble obs på dette, hvor grei hun er, men hvis man ikke "vet det" og drar i henne, så oppfatter man henne kanskje ikke som så "grei", for hun rista jo bare på hodet! Fordi hun er vandt til å bli spurt uten å bli dratt. Så er det jo selvfølgelig viktig å sette grenser for henne og være streng også, men jeg ble egentlig litt stolt av henne når hun protesterte på at noen bare skulle dra i henne uten å, for henne, være høflig. Og det er kun av uvitenhet og gammel vane at jeg kunne nok også funnet på å bare dra i en hest for å få gi den signaler om at jeg vil ha den til å gå fram, men å holde på med unghest har lært meg å starte på det mildeste først, så får man kanskje det aller beste svaret hos hesten også! :-D


Jeg er iallefall heldig som har fått erfare litt mer av "unghesten", det er så givende og lærerikt å holde på med. Nå er endelig Nandor kommet hit til stallen også, han er 3 år, så da er det "to små".

Det jeg også har lært er å skynde seg langsomt. Heldigvis har jeg ikke hatt mulighet til å trene Sorenta så mye som en innlært hest ville krevd, og i ettertid ser jeg at det har vært en stor fordel. Det har gjort henne trygg og god på det vi har gjort, hun har fått det i små drypp og syns det er gøy å lære!

Nå er hun jo 4 år og kan begynne å ris inn litt mer rutinert, kanskje ved å ris i skritt og trav et par ganger i uken til å begynne med, men først er det beste å få jobba godt fra bakken, og at hun er godt skolert på en del andre ting først. F.eks. i longelina eller på lange tøyler. Har heller ikke lyst å lære henne galloppen før hun har satt muskler og er sterk nok til å bære seg godt. Merker at hun syns det er tungt å holde traven både i longelina og med rytter, noe som sier meg at hun har spist for mye og vært for lite aktiv, så en god og rund ponni uten kondis er nå utgangspunktet. Men hun kan dog det hun "skal kunne", så med litt muskler blir det veldig bra! At de skal yte som en "voksen" skal man ikke kreve før de er fylt 5 år, så fram til da blir det meste "innlæring og oppbygging". Kjekt!


Om det dukker opp et godt hjem for henne så hadde det vært bra med tanke på helsa mi, samtidig som at det er SÅ spennende å lærerikt å få holde på med henne, at om hun blir trent 3-4 ganger i uka og ellers bare "aktivisert", så er hun fortsatt så ung at jeg tror det kan forsvares. I og med at hun ikke har vært en flokk-hest i oppveksten så har hun veldig godt av å stå sammen med de 3 andre hestene her nå, og bare lære seg litt hestevett, så kan jeg sitte her på stormagen og lese meg til litt hestevett jeg også ;-)

Det er flokken....

Det er flokken i svart, hvitt og brunt...!

Fin sammensetning med "alfahingsten" (tror han selv) som står i forgrunnen og de to hoppene i bakgrunnen. Ei ung frøken og ei litt eldre dame som den unge frøkna lystent fulger hva enn hun gjør ;-)

Barfothester!

Sorenta har selvfølgelig vært barfot hele tiden pga. sin unge alder, mens Poortvliet "la skoene på hylla" i midten av april. Først på frambeina, og så på bakbeina (det ble sånn siden han mistet en framsko rett etter skoing i begynnelsen av april). Da var det enda snø, hvilket faktisk var et godt tidspunkt for han å begynne sin barfot-karriere (mange som velger sommeren, men i april er det ikke glatt og snø sies faktisk å være et passende underlag ;-). Med vintersko på fikk han broddsår stadig vekk, og han har et veldig godt utgangspunkt for å være sunn barfot da han har store solide høver.

Ettersom hovslagere eller trimmere er like vanskelige å få til å komme når man trenger, så drister jeg meg til å legge ut hva jeg har gjort når saken tas i egne hender tross en 7-månders gravidemage. Jeg har selvfølgelig ikke samme bakgrunnen som en dyktig trimmer, men jeg vil heller at hestene skal slippe å "gå på neglene" og at jeg selv gjør det jeg kan når hovslager ikke dukker opp. Beinstillinga til Poletten er ikke helt "rett" noe som påvirker høvene hans tydelig. Han sliter på yttersiden og blir høyere på innsiden. Det gjør også at han får sleng på innsiden av begge frambeina. På bildet er han utrimmet, og på grunn av min graviditet er det gått ca. 4 uker siden sist han fikk en liten runde pedikyr. Trimmingen av han fungrer best hvis man jevnlig går over med raspa etterhvert som man ser at hovveggen vokser littegrann over sålenivå. Da kan man unngå å hele tiden måtte "rehabilitere", og han vil fortere fungere 100% som barfothest på sikt. Bildet som er neste viser hoven som er for lang, spesielt bak, og hovveggen har vel lagt sin hindring på at strålen skal få god funksjon så den er ganske stygg. Dryppet litt trush-stop i den og trimmet bort overflødig og flikete kråke. For ett år siden hadde han nesten ikke stråler, han kom med noe "slemsk" og fanteri, og så at denne strålen er "forsømt" litt og dermed ganske stygg langt ned.



Sist trimming måtte vi ta betydelig mye ned på innersidene, og denne gangen var det faktisk ikke så ujevnt, så det tyder på at han har slitt mer riktig denne gangen. Det vil si han har nok ikke slitt de noe selv i det hele tatt, da han har stått mye på beite og ikke blitt brukt fullt så mye på hardt underlag. Forrige gang var det slik at vi nesten ikke trimmet noe på utsiden i forhold til innsiden (jeg fikk min kjære Daniel til å hjelpe meg, så jeg fungerte som håndtlanger, men han har sagt opp som hov-trimmer da det er tilnærmet-likt-badstu å stå ved siden av hesten som varmeovn og holde på med krevende fysisk arbeid :p ). Desverre har jeg ikke tatt noen bilder av høvene før nå, så jeg får ikke visst "skeivheten" som han tidligere har hatt. Men det er tydelig å se på øverste bilde at han sleng på innsiden av høvene, noe vi raspet bort forrige gang men som trenger ny rasp bort. Man ser at høvene går i "bue" fra hårfestet og ned til bakken fordi det flyter litt ut nederst. Neste bilde viser også dette: Utrimmet høyre framfot med sleng på innsiden.


Den informasjonen jeg henter er basert på barfothest.com, så jeg har fulgt veiledning derfra når jeg har stelt høvene til hestene. Jeg blir egentlig mer og mer forundret over hvor stor forskjell en barfot-trimmer og en tradisjonell hovslager har. Jeg gikk hovslager-kurs i Nordreisa i fjor, men føler vel egentlig at det eneste jeg kan bruke av det nå med barfothester, er læringen om hvordan verktøy som brukes og hvordan jeg håndterer det, i tillegg til litt navn-forståelse og anatomi i hoven. Det er dog viktig for trimmingen, men den tradisjonelle "beskjæringen" vi lærte kan jeg ikke "benytte" meg av. Her er det andre regler som gjelder for naturlig hovtrim. Jeg er også blitt overrasket over hvor mye det faktisk skader hestehoven å gå med sko på i forhold til de naturlige funksjonene som settes ut av stand til å fungere når jernskoen blir tatt på. F.eks. lamellrand-skade, som ses veldig tydelig på Polett. Også hvordan hannes hovform osv. ikke kan "rehabiliteres" til en mer lik idealform, bare "holdes litt i sjakk fra gang til gang" mens han går med jernsko. Også det at hesten hadde hatt balleforskyvning da han kom hit på nesten alle beina, er vel egentlig et "varsko" om at høvene ikke har hatt det optimalt, men det virket som en bagatell i og med at det kun ble nevnt uten noe videre "utdyping" for hvordan og hvorfor osv.

Som hesteeier er det utrolig godt å kunne forstå seg ørlitegrann på noe så viktig som høvene til hestene, som har alt å si for resten av hesten - sener og ledd, skuldre osv. Det sies jo at hesten har 5 hjerter, hvorav 4 ligger i beina.
På bildet over vises høyre framhov som enda er utrimmet. Den ser nesten litt "bukkehov" ut siden han er så lang i hælen. Jeg forsøkte å se på gangen hans om han lander hæl-først når han går rett, men syns det var vanskelig å se, og mener nå han gjør det tross god hæl-vekst :p

Så et bilde av den utrimmede hoven til gampen, ikke særlig "pen" i formen, her ser man også tydelig utflytingen på innersiden og lange vegger. Framhovene skal gjerne ha en litt rund form, mens han har "jernsko-formen" om jeg kan kalle det det... Jeg var overrasket etterpå hvor forklarende det var å ta bilder å se på, dog jeg ikke er noen stor fotograf da :-) Hovveggen er et godt stykke over sålenivå, som gjør at han ikke får belastet beina særlig riktig. I følge barfothest.com skal randbelastningen kun være 5-10%... Hovedregelen ved trimming er også at med engang raspen berører hovsålen så skal man stoppe. Jeg syns det var vanskelig, for hovveggen er så "langt bort" fra sålen og lamellranda så strukket, at det ikke "hang sammen".

Strategien for å rehabilitere lamellsjiktet (som er veldig strukket hos begge hestene, hos Polett fordi han har gått med sko og hos Sorenta fordi hun har gått for lenge uten å få trim tidligere, og omgivelsene har naturlig nok ikke "trimmet dem for henne") har jeg hentet fra barfothest.com og prøvd å gjennomføre selv i desperat vent på reddende engler eller hovslager som kunne hjulpet meg.

* Klargjør hoven
* RASP VEKK SLENG, til innsiden av lamellranden, overalt hvor den er strukket eller separert (for å motvirke videre strekk).
(*Merk eventuelt opp hoven i forhold til hæl-først-landing og sjekk hvordan det ligger an med at bakre del av hov skal være større enn fremre (altså det bredeste punktet på hoven skal være lenger fram).
* IKKE TYNN SÅLEN
* KORTE NED LANGE HÆLER til sålenivå (kun dit) i drakthjørnene (disse skal fungere som veileder i enhver trim), og det sikrer minst mulig mekanisk stress på lamellene.
* GODT KOSTHOLD så holdes lamellsjiktet best mulig, selvfølgelig i tillegg til mye utegang :-)

Lamellranda til Poletten er tykk med mye sjitt i, den er både strukket og litt "infisert" og når jeg skraper og renser så ligger det småstein som kiler seg fast fordi den er så lite stram... Hovedvekten på trimminga er da at man må fase ca 45 graders vinkel fra hæl til hæl. Etter trimminga så er iallefall hoven i ganske mye bedre stell enn før, når hælen blir belasta igjen :-O



Bakbeina skulle jeg ta i dag, men desverre så ble jeg sengeliggende i et nydelig solskinn etter å ha tatt hovrøkta på forbeina i går. Jeg ante meg vel litt at det var prisen jeg måtte betale for å gjøre det jeg gjorde i går, men ikkeno gøy likevel. Brukte ca. et par timer, og målet er jo da å ta hovparene på 1 time når jeg er blitt mer rutinert, sånn at alle 4 høvene kan tas samtidig. Så nå får jeg bare komme meg på beina igjen og håpe at han får fikset ferdig bakbeina snart. Med et skrallt bekken så er jeg usikker på om jeg skal fortsette. Meningen er at hovslager skal komme jevnlig og se over at jeg som uproff ikke gjør feil, det er også vanskelig å sikte rett for å se og regulere osv. og det trengs nok et erfarent øye for å se. Dette ble en liten og kort blogg om et omfattende tema som høvene er, men utrolig interessant..

Håper at en gang kan jeg ha en barfot-hest-stall med flere hesteeiere som sammen kan hjelpe hverandre med barfot-trimmingen og kvalitetssikringen av arbeidet man selv gjør når man har barfothester.