VERDENS FINESTE HEST

..... Det finnes ingen tvil om at jeg er så heldig å eie verdens vakreste hest. I mine øyne er han iallefall det, og de mange betatte kommentarer jeg har opplevd å få bekrefter min følelse ;-D

Og ikke er han bare verdens vakreste, han er også verdens godeste :-) Har ikke før i mitt liv møtt en så flott hest :-) Nå står han hos Therese i Bardu, hun er heldig som får ha en så flott hest, og han er heldig som har det fint hos Therese. Og heldigvis syns Therese også at Po er drømmehesten!

Her kommer noen bilder fra hans nye sted på Setermoen! Therese er glad i å ta bilder, og hun har jo da fått en god fotomodell i Poortvliet, legger et bilde hun sendte fra photoshoot hvor hun har fletta han og tatt på han showdekken, de ser veldig flotte ut:



...og til slutt et bilde av Po og Amir, hingsten han står sammen med ute, de er blitt gode kompiser:



Therese/kjæresten har tatt disse fine bildene av drømmehesten. Han har nå stått 1 uke borte og fant seg til rette med engang han kom egentlig!

5 uker siden sist! Changing of the plans.....

Da er det gått 5 uker siden sist oppdatering, og mye er skjedd.

Høsten har virkelig vært tilstede med enorme regnmengder, har ikke opplevd maken før. Så det er blitt planert ut for å legge grus, men det var lettere sagt enn gjort å få grus på når det ble så gjørmete - for nettopp pga. gjørma så kunne ikke maskinene kjøre til med verken grus eller planering av grusen. Så da var svaret å vente til gjørma var borte, hvilket jo var grunnen til at vi skulle kjøre på grus så det ble litt surr og ball :-) Men grusen vil iallefall være der neste gang det blir enten sørpe eller gjørme, og det er godt ;-) Er litt skeptisk fordi jeg ser at godt beite minsker når det kommer stallbygg og f.eks. grus - men sånn er det. For å ha hester hele året så må det fungere for alle årstider - og da må det fires litt på beitet også.

Siden september har Ine's kaldblodshest Nandor vært innom på besøk på stallen, egentlig skulle han være oppstallet her sammen med Sorenta. Ettersom Sorenta dro til Nordreisa, og helse i kombinasjon med for mange prosjekter gav meg et lite varsko, ble vi enig med Ine om at Nandor heller skulle stå i Håkøybotn. Det gjorde at vi ikke trengte å stresse med å få tak på den planlagte utegangsstallen, og at kostnadene ble kraftig redusert og fordelt i og med at det ikke måtte stå klart til oktober. Så Nandor dro til Håkøybotn og trives godt der. Det er dog tydelige "spor" etter at Nandor var her, da Po ikke var helt begeistra for denne unge karen, så panelet utenfor stallen er godt oppspølt av hester som har "diskutert" litt. Må bare ta kosten fatt snart på den nymalte stallen ;-)

Så var det iallefall bare Shara og Poortvliet som skulle stå på stallen her over vinteren, de går godt sammen og er rolige og fine hester begge to. Marte har hatt Poortvliet på helfór siden juli, men desverre blitt nedlesset av veldig mye jobb, og har hatt opp i 50-timers jobbuker, så dermed ble det flere omrokkeringer på stallen:
For at Poortvliet skulle bli satt i gang med trening igjen etter beitesesong og mye fri så har han nå reist til Bardu til Therese Elstad som har forelska seg i han og er ivrig etter å gi han masse mosjon og oppmerksomhet, og hun driver også på med hovslagerutdanning på si, så interessen for å gi hesten godt hovstell er nok vel til stede. Blir spennende å se hvordan det går med dem framover! Han står på en stall hvor de driver med avl av varmblods ridehester og har allerede funnet seg godt til rette. Har skjønt at det ikke nødvendigvis er sånn at hesten har det best hos meg eller her hjemme under alle omstendigheter, og tror på ingen måte han syns det var dumt å måtte dra til Bardu for en periode! Han liker å vise hva han er god for, og det tror jeg også han kommer til å gjøre der oppe - gentlemannen min :-)

Så - Nå kunne Sorenta heller komme hjem igjen, så Shara har godt selskap i henne istedet, hvilket nok passer best for Sorenta også - å ha en lederhest - istedenfor å VÆRE lederhesten som hun tok på seg på sin nye plass. Hun er en hest med bein i nesa som trenger masse mild omgang samtidig med klare grenser fra hestene rundt seg og folk. Sorenta krever ikke like mye trening som Po i form av tid og lange turer, siden hun enda er så ung, så vi får se om ikke Marte får kosa seg litt med Sorenta istedet og evnt. kjørt henne inn så vi kan dra på sledetur i vinter.

Selv om planene for Stall Raggalita mht. stallbygg og oppstallede hester er blitt noe annerledes enn først planlagt, så tror jeg vi går en kjempefin vinter i møte med de flotte hoppene der oppe og Poortvliet i Bardu på "ferie". Velkommen hjem igjen Sorenta!

Nå er utstyrsrommet snart ferdigmalt, mangler enda ett tredje strøk, og jeg har et prosjekt i boden til fin stallpynt som jeg tror jeg må ta bilde av å legge ut når det pryder veggen i stallen - tror det blir veldig fint.

Og babyen i magen har festa hodet og ligger ganske langt nede, hvilket føles lettere å "bære på". Nå kan hun komme når som helst, så vi bare venter i spenning!

Sorenta er dratt på et lengre besøk til Nordreisa...

Så ble det helfór for Sorenta, og hennes nye stall er i Nordreisa sammen med 5 andre ponnier.. Før hun dro stelte jeg, Nina og Sunniva henne, og hun fikk til og med ny frisyre. Ble veldig søt!



Finns det noen søtere ponni? Trist at hun skal dra...

Hengerlastingen i Tromsø tok jeg veldig med ro og bare fikk henne halvveis opp på hengeren. Hun virket ikke redd eller skeptisk til hengeren, bare ikke helt vant. Etter halvannen time kom Ine og lastet henne på på 10 minutter ved bruk av press/gi etter-metoden. Hun dro henne i hengeren og Sorenta hoppet vel mer inn på hengeren enn hun gikk ;-P Bekkenet mitt kunne ikke laste henne på den måten, men det fungerte veldig fint og hun stod fint på da vi hadde lukket hengeren bak.



Dette er første gang vi har henne på hengeren siden hun kom hit...
Nina gir henne litt kos og noen godbiter når hun står så pyntelig på hengeren:




Videre gikk ikke dagen så veldig bra, men det er en annen historie... Hun kom iallefall fram til Nordreisa i 1-tiden om natta og var nok ganske sliten og matt, og ikke så glad i hengerlasting, så nå trenger hun litt mer trening..

Vi kommer til å savne deg, lille snuppa :-)

Forsøk på filmsnutter...

Det var meningen jeg skulle filme noen filmsnutter av Sorenta, vi skulle gå lange tøyler og ellers bare vise henne fram.. Det har regnet og regnet, og dagen før hun dro så var det noen minutter uten kjemperegn....Men det varte ikke lenge.. og vinden gjorde at Sorenta ikke var helt ivrig over å skulle gå i motvinden :-p Men det er dog det eneste vi fikk filmet, så det viser nå iallefall den fine ponnien om det ikke ble noe tur på banen eller noe ;-)




På den siste filmen fjaser matmor som bare det..hun visste liksom ikke helt hva hun hadde tenkt til :-)

Tror egentlig ingen av oss likte å bli filmet :-p

Unghesten :-)

Jeg har vært så heldig å få holde på med ei ung, lita frøken og gått inn i en oppdrager-rolle til en 3,5-åring. Det er utrolig givende, veldig gøy!



Det er mye jeg har lært, som jeg også tenker over når jeg da ser andre håndtere henne og generelt eldre hester. For å begynne med: "Hvorfor rope, når man kan hviske?!". De fleste hester vil vel mest sannsynlig høre det på mildest mulig måte og responderer gjerne på det om vi lar de få lov. Det var godt å "lese seg til" en slik tankegang både i forhold til lille Sorenta, men også i forhold til hvordan man ber om ting til de eldre hestene også. Det er mange gang man kan behandle de innlærte/eldre hestene på samme måte som en unghest, altså være mer følsom og "forklarende", og få svar - kanskje et gladere svar enn den "typiske". F.eks. med å ha på hodelag.

Sorenta ville ikke ha på hodelag da hun kom hit. Hun tenkte ikke "jippi" når hun så hodelaget. Samme er det med Poortvliet. Han tenker enda ikke "jippi", og jeg tenker det kan være noe med måten han er blitt tilvendt det på, og at det har blitt noe "innhuga" i han at hodelaget kommer på etter å ha takket nei først, for så å bli åpnet munnen på og måtte ha det på uansett. Også ble det sånn det ble. Han er voksen og skal liksom ta bittet når vi spør, men kanskje ikke forutsetningene og erfaringene hans er så milde og gode med å få hodelaget på.

Men Sorenta tok jeg det på henne første gang ved å bare holde hodet hennes og få hodelaget på. Jeg hadde den "nei, kom igjen nå, jeg er sjefen og dette skal du ha på!" - og hva lærer det henne? At hodelaget er noe som MÅ på om hun vil eller ikke, og da skjønner jeg forsåvidt godt at hun helst vil si nei takk...

Så etter første gang med å bestemt ta det på henne, leste jeg heldigvis en artikkel om hva som er forskjellen på en trener og en god trener. En trener får hesten til å gjøre det man ber om, mens en god trener får hesten til å ØNSKE å gjøre det man ber om.

Det er selvfølgelig sånn som sistnevnte enhver hesteeier ønsker å være...

Så neste gang tok jeg fram hodelaget, gnikka det inn i et saftig eple, sørget for at det selvfølgelig var godt og varmt, og spurte henne høflig om hun ville smake litt på bittet med litt eplebiter på. Det hadde jo det lille matvraket lyst til! Masse ros, og når hun var så flink med å ta på hodelaget, så ble det straks en liten jafs i kraftför bøtta også. For en bonus. Og hjelpen var å bare gi henne gode assosiasjoner med å få bittet på, hun trenger ikke nødvendigvis godis hver gang man skal ta på bittet. Så klart ikke, men nå har hun en god holdning til hodelaget!
En sånn ting er utrolig lærerikt også i omgangen med de eldre. Så eldstemannen, P, fikk også litt eplejuice på bittet og syns kanskje ikke det var så verst han heller? MMmmm! Men så skal det litt mer til å rette opp en holdning til en 12-åring, enn å gi en 3-åring en god holdning i utgangspunktet da...

Derfor er jo arbeidet med unghest så ekstra spesielt, for gjør man det lystbetont i starten så ligger så mye av grunnlaget til rette for å få ting til videre.

Dette ble en blogg om en enkelt-ting som å ta på bitt, men det gjelder jo for så vidt flere ting, som å løfte beina ved å gi masse ros og skryt og gode assosiasjoner, istedet for å f.x. ta de til seg med makt. Samme med sal og gjordt og i det hele tatt. Gjør man det lystbetont til å starte med så er det så mye lettere ;-). Jeg fikk også se når hun ble håndtert av en som var vandt til gamle sta-hester. Hun skulle ha Sorenta til å gå fram, både å følge etter i skritt og i trav. Det naturlige var da å dra i tøylene for å si at "nå skal du fram". Og uten at Sorenta hadde fått en forespørsel om å gå fram, bare kjente ubehaget med å bli "dratt i", så begynte hun å riste på hodet. Dette skjønte hun ikke så mye av.
Samme med travet. Skal hun trave, så er det bare å spørre pent: "(Sorenta? Vil du) TRAAAVE! ?". Jeg spør henne, men med en undertone av at hun skal selvfølgelig, for hestene er jo for så vidt late dyr, men jeg gjør det høflig. Og da svarer hun så lett og høflig.

Skal jeg ha henne fram, sier jeg "skritte!" smatter litt og har langt tau så hun kan få frihet til å bevege seg etter meg. Jeg ble obs på dette, hvor grei hun er, men hvis man ikke "vet det" og drar i henne, så oppfatter man henne kanskje ikke som så "grei", for hun rista jo bare på hodet! Fordi hun er vandt til å bli spurt uten å bli dratt. Så er det jo selvfølgelig viktig å sette grenser for henne og være streng også, men jeg ble egentlig litt stolt av henne når hun protesterte på at noen bare skulle dra i henne uten å, for henne, være høflig. Og det er kun av uvitenhet og gammel vane at jeg kunne nok også funnet på å bare dra i en hest for å få gi den signaler om at jeg vil ha den til å gå fram, men å holde på med unghest har lært meg å starte på det mildeste først, så får man kanskje det aller beste svaret hos hesten også! :-D


Jeg er iallefall heldig som har fått erfare litt mer av "unghesten", det er så givende og lærerikt å holde på med. Nå er endelig Nandor kommet hit til stallen også, han er 3 år, så da er det "to små".

Det jeg også har lært er å skynde seg langsomt. Heldigvis har jeg ikke hatt mulighet til å trene Sorenta så mye som en innlært hest ville krevd, og i ettertid ser jeg at det har vært en stor fordel. Det har gjort henne trygg og god på det vi har gjort, hun har fått det i små drypp og syns det er gøy å lære!

Nå er hun jo 4 år og kan begynne å ris inn litt mer rutinert, kanskje ved å ris i skritt og trav et par ganger i uken til å begynne med, men først er det beste å få jobba godt fra bakken, og at hun er godt skolert på en del andre ting først. F.eks. i longelina eller på lange tøyler. Har heller ikke lyst å lære henne galloppen før hun har satt muskler og er sterk nok til å bære seg godt. Merker at hun syns det er tungt å holde traven både i longelina og med rytter, noe som sier meg at hun har spist for mye og vært for lite aktiv, så en god og rund ponni uten kondis er nå utgangspunktet. Men hun kan dog det hun "skal kunne", så med litt muskler blir det veldig bra! At de skal yte som en "voksen" skal man ikke kreve før de er fylt 5 år, så fram til da blir det meste "innlæring og oppbygging". Kjekt!


Om det dukker opp et godt hjem for henne så hadde det vært bra med tanke på helsa mi, samtidig som at det er SÅ spennende å lærerikt å få holde på med henne, at om hun blir trent 3-4 ganger i uka og ellers bare "aktivisert", så er hun fortsatt så ung at jeg tror det kan forsvares. I og med at hun ikke har vært en flokk-hest i oppveksten så har hun veldig godt av å stå sammen med de 3 andre hestene her nå, og bare lære seg litt hestevett, så kan jeg sitte her på stormagen og lese meg til litt hestevett jeg også ;-)

Det er flokken....

Det er flokken i svart, hvitt og brunt...!

Fin sammensetning med "alfahingsten" (tror han selv) som står i forgrunnen og de to hoppene i bakgrunnen. Ei ung frøken og ei litt eldre dame som den unge frøkna lystent fulger hva enn hun gjør ;-)

Barfothester!

Sorenta har selvfølgelig vært barfot hele tiden pga. sin unge alder, mens Poortvliet "la skoene på hylla" i midten av april. Først på frambeina, og så på bakbeina (det ble sånn siden han mistet en framsko rett etter skoing i begynnelsen av april). Da var det enda snø, hvilket faktisk var et godt tidspunkt for han å begynne sin barfot-karriere (mange som velger sommeren, men i april er det ikke glatt og snø sies faktisk å være et passende underlag ;-). Med vintersko på fikk han broddsår stadig vekk, og han har et veldig godt utgangspunkt for å være sunn barfot da han har store solide høver.

Ettersom hovslagere eller trimmere er like vanskelige å få til å komme når man trenger, så drister jeg meg til å legge ut hva jeg har gjort når saken tas i egne hender tross en 7-månders gravidemage. Jeg har selvfølgelig ikke samme bakgrunnen som en dyktig trimmer, men jeg vil heller at hestene skal slippe å "gå på neglene" og at jeg selv gjør det jeg kan når hovslager ikke dukker opp. Beinstillinga til Poletten er ikke helt "rett" noe som påvirker høvene hans tydelig. Han sliter på yttersiden og blir høyere på innsiden. Det gjør også at han får sleng på innsiden av begge frambeina. På bildet er han utrimmet, og på grunn av min graviditet er det gått ca. 4 uker siden sist han fikk en liten runde pedikyr. Trimmingen av han fungrer best hvis man jevnlig går over med raspa etterhvert som man ser at hovveggen vokser littegrann over sålenivå. Da kan man unngå å hele tiden måtte "rehabilitere", og han vil fortere fungere 100% som barfothest på sikt. Bildet som er neste viser hoven som er for lang, spesielt bak, og hovveggen har vel lagt sin hindring på at strålen skal få god funksjon så den er ganske stygg. Dryppet litt trush-stop i den og trimmet bort overflødig og flikete kråke. For ett år siden hadde han nesten ikke stråler, han kom med noe "slemsk" og fanteri, og så at denne strålen er "forsømt" litt og dermed ganske stygg langt ned.



Sist trimming måtte vi ta betydelig mye ned på innersidene, og denne gangen var det faktisk ikke så ujevnt, så det tyder på at han har slitt mer riktig denne gangen. Det vil si han har nok ikke slitt de noe selv i det hele tatt, da han har stått mye på beite og ikke blitt brukt fullt så mye på hardt underlag. Forrige gang var det slik at vi nesten ikke trimmet noe på utsiden i forhold til innsiden (jeg fikk min kjære Daniel til å hjelpe meg, så jeg fungerte som håndtlanger, men han har sagt opp som hov-trimmer da det er tilnærmet-likt-badstu å stå ved siden av hesten som varmeovn og holde på med krevende fysisk arbeid :p ). Desverre har jeg ikke tatt noen bilder av høvene før nå, så jeg får ikke visst "skeivheten" som han tidligere har hatt. Men det er tydelig å se på øverste bilde at han sleng på innsiden av høvene, noe vi raspet bort forrige gang men som trenger ny rasp bort. Man ser at høvene går i "bue" fra hårfestet og ned til bakken fordi det flyter litt ut nederst. Neste bilde viser også dette: Utrimmet høyre framfot med sleng på innsiden.


Den informasjonen jeg henter er basert på barfothest.com, så jeg har fulgt veiledning derfra når jeg har stelt høvene til hestene. Jeg blir egentlig mer og mer forundret over hvor stor forskjell en barfot-trimmer og en tradisjonell hovslager har. Jeg gikk hovslager-kurs i Nordreisa i fjor, men føler vel egentlig at det eneste jeg kan bruke av det nå med barfothester, er læringen om hvordan verktøy som brukes og hvordan jeg håndterer det, i tillegg til litt navn-forståelse og anatomi i hoven. Det er dog viktig for trimmingen, men den tradisjonelle "beskjæringen" vi lærte kan jeg ikke "benytte" meg av. Her er det andre regler som gjelder for naturlig hovtrim. Jeg er også blitt overrasket over hvor mye det faktisk skader hestehoven å gå med sko på i forhold til de naturlige funksjonene som settes ut av stand til å fungere når jernskoen blir tatt på. F.eks. lamellrand-skade, som ses veldig tydelig på Polett. Også hvordan hannes hovform osv. ikke kan "rehabiliteres" til en mer lik idealform, bare "holdes litt i sjakk fra gang til gang" mens han går med jernsko. Også det at hesten hadde hatt balleforskyvning da han kom hit på nesten alle beina, er vel egentlig et "varsko" om at høvene ikke har hatt det optimalt, men det virket som en bagatell i og med at det kun ble nevnt uten noe videre "utdyping" for hvordan og hvorfor osv.

Som hesteeier er det utrolig godt å kunne forstå seg ørlitegrann på noe så viktig som høvene til hestene, som har alt å si for resten av hesten - sener og ledd, skuldre osv. Det sies jo at hesten har 5 hjerter, hvorav 4 ligger i beina.
På bildet over vises høyre framhov som enda er utrimmet. Den ser nesten litt "bukkehov" ut siden han er så lang i hælen. Jeg forsøkte å se på gangen hans om han lander hæl-først når han går rett, men syns det var vanskelig å se, og mener nå han gjør det tross god hæl-vekst :p

Så et bilde av den utrimmede hoven til gampen, ikke særlig "pen" i formen, her ser man også tydelig utflytingen på innersiden og lange vegger. Framhovene skal gjerne ha en litt rund form, mens han har "jernsko-formen" om jeg kan kalle det det... Jeg var overrasket etterpå hvor forklarende det var å ta bilder å se på, dog jeg ikke er noen stor fotograf da :-) Hovveggen er et godt stykke over sålenivå, som gjør at han ikke får belastet beina særlig riktig. I følge barfothest.com skal randbelastningen kun være 5-10%... Hovedregelen ved trimming er også at med engang raspen berører hovsålen så skal man stoppe. Jeg syns det var vanskelig, for hovveggen er så "langt bort" fra sålen og lamellranda så strukket, at det ikke "hang sammen".

Strategien for å rehabilitere lamellsjiktet (som er veldig strukket hos begge hestene, hos Polett fordi han har gått med sko og hos Sorenta fordi hun har gått for lenge uten å få trim tidligere, og omgivelsene har naturlig nok ikke "trimmet dem for henne") har jeg hentet fra barfothest.com og prøvd å gjennomføre selv i desperat vent på reddende engler eller hovslager som kunne hjulpet meg.

* Klargjør hoven
* RASP VEKK SLENG, til innsiden av lamellranden, overalt hvor den er strukket eller separert (for å motvirke videre strekk).
(*Merk eventuelt opp hoven i forhold til hæl-først-landing og sjekk hvordan det ligger an med at bakre del av hov skal være større enn fremre (altså det bredeste punktet på hoven skal være lenger fram).
* IKKE TYNN SÅLEN
* KORTE NED LANGE HÆLER til sålenivå (kun dit) i drakthjørnene (disse skal fungere som veileder i enhver trim), og det sikrer minst mulig mekanisk stress på lamellene.
* GODT KOSTHOLD så holdes lamellsjiktet best mulig, selvfølgelig i tillegg til mye utegang :-)

Lamellranda til Poletten er tykk med mye sjitt i, den er både strukket og litt "infisert" og når jeg skraper og renser så ligger det småstein som kiler seg fast fordi den er så lite stram... Hovedvekten på trimminga er da at man må fase ca 45 graders vinkel fra hæl til hæl. Etter trimminga så er iallefall hoven i ganske mye bedre stell enn før, når hælen blir belasta igjen :-O



Bakbeina skulle jeg ta i dag, men desverre så ble jeg sengeliggende i et nydelig solskinn etter å ha tatt hovrøkta på forbeina i går. Jeg ante meg vel litt at det var prisen jeg måtte betale for å gjøre det jeg gjorde i går, men ikkeno gøy likevel. Brukte ca. et par timer, og målet er jo da å ta hovparene på 1 time når jeg er blitt mer rutinert, sånn at alle 4 høvene kan tas samtidig. Så nå får jeg bare komme meg på beina igjen og håpe at han får fikset ferdig bakbeina snart. Med et skrallt bekken så er jeg usikker på om jeg skal fortsette. Meningen er at hovslager skal komme jevnlig og se over at jeg som uproff ikke gjør feil, det er også vanskelig å sikte rett for å se og regulere osv. og det trengs nok et erfarent øye for å se. Dette ble en liten og kort blogg om et omfattende tema som høvene er, men utrolig interessant..

Håper at en gang kan jeg ha en barfot-hest-stall med flere hesteeiere som sammen kan hjelpe hverandre med barfot-trimmingen og kvalitetssikringen av arbeidet man selv gjør når man har barfothester.

DAGENS SITAT:

"Dettan e jo artigere enn tivoli!"



Sitat av en 9-år gammel gutt som deltok på runderidningen vi hadde på stallen i dag! Det var første gang han satt på en hest. Omtrent 40 unger fikk ridd en runde på en av de tre hestene (noen var så ivrige og rei en runde på hver av hestene). Stor suksess!

Anlegget tar form: Stallen er blitt brun!

Se så fin stallen ble! Brunmalt og fin! Takk svigermor!



..og inni er den fortsatt like fin ;-) Et lite bilde uten hester i:


...og ett med... I går forsøkte de seg ALLE TRE inn i én og samme boks. Jeg tok Sorenta inn, så kom Polét... og når Shara også trampet inn der ble det plutselig noe skummelt og de skjønte tydeligvis fort at det gikk ikke an!



...så et lite bilde av begge "stallene" sånn de ligger i terrenget... Den nederste er soon-to-be utegangsstallen med en koselig stall-stue, dekken/utstyrs-rom, høy og spon-lager og et eget rom til kraftföret...




Og så til sist et lite bilde av den fine lille rundkorallen som svigerfar og Daniel hjalp meg med forrige uke! Den ble bare på 13,5 meter i diameter, men det holder for meg! Den skulle vært satt opp før snøen kom i fjor, så jeg var glad nå.


Kan man be om mer?! :-)

"Anlegget" tar form...Ferdig RIDEBANE!

Nå begynner ting å gå seg til på Stall Raggalita.

Å få i orden en stall, om en bare for 2-4 hester er vel egentlig snakk om flere årsprosjekt så lenge det er på privat basis og det er en fritidssyssel.

Her kommer noen bilder, for nå er jammen RIDEBANEN blitt ferdiggjort!

Mennene i mitt liv, Daniel og pappa, ordner ut og måler med laser. Viktig med grunnarbeidet ;-)



Lille stallgutt Leonard er ekstremt opptatt av hjullastere, og er snar med å strekke hendene for å komme opp når bestefar ordner ut!



Ingen kan klage på størrelsen. Nesten akkurat 20 x 60 meter, internasjonale mål :)



Og den gravide stalljenta klarte ikke å holde seg unna hesteryggen og en "seiersrunde" i gallopp når man har fått en så fin bane på plass! Poortvliet virket ikke til å klage på underlaget han heller! Deilig og mykt!

Hestehage og utegang..

Hestehagen:

Nå begynner en godt inngjerdet hestehage å ta form. Siste uken har Ragnhild med god hjelp holdt på å få gjerdet komplett rundt hele området, sånn at alle hestene kan få det stort og godt og gå sammen og evnt. "splitte seg" hvis de vil stå hver for seg, fortsatt innenfor samme område.

Det har tatt sin tid. Egentlig var planen å få gjerdet hele området godt inn sommeren 08, men siden vi startet i august så ble det ikke så god tid før det ble hardt og vanskeligere + at Ragnhild fikk lille Leonard ;-)



Nå, august 09 har vi endret på gjerdet, og tatt ned alle planke-bordene og erstattet med isolatorer og hvit tråd i i 3 runder gjennom gjerdet. Ragnhild har fått med seg både naboer og familie og Sara's familie har stilt mannsterk med både Marit, Per og Silvo som har hjulpet med både maling og ned-taking av bord og staur-slåing og i det hele tatt. Marte har stilt opp med håndsaga og fjernet kratt, mens nabo Rolf-Petter gikk over med motorsaga. Svigerforeldre og selvfølgelig Daniel har stilt opp, i tillegg til at stalljentene i fjor hjalp med maling da også. Det tar litt mer tid enn det ser ut til, men vil man at hestene skal ha det best mulig er ingen tid for kostbar til å sette opp gjerde ;-D

Hestehagen er på ganske mange mål, og det er noe av det beste med stallen at de ikke bare har en liten "paddock" på 8x6 meter. Her er det nærmere 450 meter inngjerdet beite/hestehage, ca. 150 m. på hver langside, så hestene har nok plass. Det er noe av det som kanskje i utgangspunktet gir mest fortrinn med å ha hest her, at de får mulighet til å bevege seg mye om de ønsker.
Ettersom de er sosiale dyr håper vi at alle hestene går godt overens og står samlet.



Utegang

I tillegg til boksstallen med plass til Poortvliet og Shara, holder vi også på med en utegangstall. Her kan hestene selv bestemme om de vil være ute eller inne, og
når de får valget selv sier generelle erfaringer at de stort sett trives best ute om det ikke er veldig vått vær. I forhold til föring sier forskning at hester på utegang regulerer salt og mineralinntaket sitt naturlig, mens hester på bosksstall vil kjedespise, hvis de har fri tilgang på noe.

Hester på utegang bør nok helst stå uten dekken om vinteren, for å kunne regulere temperaturen best selv. Selv de edleste fullblodshester skal kunne bygge nok pels for å holde en komfortabel temperatur gjennom hele vinteren. Kuldegrader er aldri noe problem, blir hesten kald, er det pga fuktighet, gjerne kombinert med trekk/vind, og da har de tilgang til å stille seg i utegangsstallen som de selv føler for. En hest i hardtrening som blir mye svett er det da kanskje verre med..

For unghester, hobbyhester eller pensjonerte hester skal utegang være et veldig bra alternativ til oppstalling. Det tar vare på hestens ønsker om å være ute, og fjerner kunstig stress, de vil ikke ta like stor skade av perioder med lite bruk, og det vil kunne gi en roligere og mer harmonisk hest. F.eks. ved problemer med aggressivitet, surmuling, stress e.l. kan utegang være problemløsningen. Det fine er at det krever mindre av de daglige rutiner med dekkenskift og utslipp osv. ved å ha utegangshestene ;-) Poortvliet er desverre ikke helt klar for utegang enda, men brukte så lite dekken på han i fjor som bare nødvendig for å se om han klarte å sette litt ekstra vinterpels. Men som den "søringen" han er, som bare har overvintret 1 og en halv vinter her nord nå, så får vi se om han setter mer pels vinteren 09/10. Han blir desverre fort snørrete og tåler ikke så mye enda. Ønsket er jo at han skulle kunne få gå ute så mye han vil da, og boksstallen kan lett gjøres om til utegangsstall den også om det skulle lykkes etterhvert. Høsten 08 hadde vi 2 lyngshester som gikk på utegang her i Kaldfjorden og det fungerte veldig fint.

Ragnhilds iherdige forskning på utegangsstall og hvordan det gjøres har resultert i denne info:

Minstekrav for utegang er følgende:
-Et leskur som innehar minst tre tette vegger og tak.
Egnet underlag med rikelig strø slik at hestene tørr og trekkfri liggeplass under alle værforhold.
-Arealet skal være stort nok til at alle hestene kan ligge samtidig
-Inngangen skal være stor nok slik at ikke en hest kan blokkere den.


Utegangsstallen vi holder på med er på 3,5 meter x 8 meter med 3 vegger og tak etterhvert som vi får tiden og pengene som skal til for å fikse det som trengs for en trekkfri plass ( i løpet av september). Det er meningen det skal være 2 hester der, men ettersom Sorenta muligens blir borte til over jul så er det foreløpig bare Nandor som er utegangshesten :p De vil alle stå sammen store dele av tiden uansett. (Innehestene blir vel satt ut i 8-tiden og inn i 22-tiden hver dag, så de står ca. 10 timer i døgnet).

Utegangsstallen og boksstallen ligger rett ved siden av hverandre.
Boksstallen ble grunnet rød i fjor, og i år får den endelig en flott brunfarge med hvitmalt listverk, som svigermor har tatt på seg arbeidet med å fullføre. Veldig snilt :D Utegangsstallen skal få samme farge og stå fint i stil ;-)

Det som enda ikke er klart er hvordan underlaget i utegangsstallen skal være. Det er plant med god og fast jord der nå, og alternativene er å legge gummimatter med litt hull i, og flis oppå slik at gummien vil isolere kulda, og flisa gjør det rensligere og lunere. Eller man kan bruke halm. Her fant jeg noen som delte sin erfaring om underlaget i en utegangsstall:

" Jeg bruker drenerende pukk/grus underst i skuret. Så drenerende gummimatter som isolerer mot kulden i bakken og er litt myke å ligge på. - 'Og når det er minusgrader legger jeg også på flis oppå gummimattene. Alt piss forsvinner rett igjennom matter og grus, og blir borte. Vi løftet bort gummimattene i sommer for å se under og det var ren fin grus under. Ingen vond lukt. Veldig bra underlag for strålene. Store deler av året legger vi ikke flis oppå matttene og sparer mye penger i lengden. Enda gummimattene er en litt stor engangsinvistering.... "

- Høres ut som et veldig godt alternativ ;-) Da gjelder det å få kjørt grus på..
Det som viser seg er at å lage utegangsstall for 2 hester er nok dyrere enn man tenker, for at man skal kunne sove med god samvittighet om natta er det nødvendig at hestene har det godt og at utegangsstallen fyller kravene. Prismessig er ikke utegangsstallen merkbart billigere å ordne til, men til sammmenligning så vil man få lykkeligere hester og fortsatt er det jo litt billigere ;-)

Forhåpentligvis vil "Stall Raggalita" kunne bli en plass hvor alle går på utegang etterhvert (om noen år?), også kan man jo håpe at den mest naturligste/drevne utegangshesten "Sorenta" kommer tilbake til Kaldfjorden igjen kan kose seg på utegang her...

Hvordan stige av en hest når man er gravid?

Omtrent sånn her :-)

FLODHESTENE!

I dag fikk vi endelig ridd sammen, Ragnhild, Sara og Marte:

Sara rei Sorenta, Ragnhild rei Shara og Marte red "Polis" (Police? :).
Turen skulle gå til Storelva og grusveien der.
Da vi hadde begynt på skogsstien over til Storelva måtte vi først overtale dem i tur og orden om å gå pent over ei lita elv. Shara var den modne og gikk så først, Sorenta jumpa etter og Polis kom da han var ferdig å nøle etter noen minutter...

Ragnhild mente det var trygt å ri langs skogsveien over, ingenting myr, kun en plass hvor det var "jordete" og litt gjørmete. Sist rei Ragnhild og Daniel stødig over i sommersola. Marte og Polis begynte å ri over, og plutselig så vi bare at beina til Polis var under bakken, og resten av kroppen oppå. Etter 2 uker med regn så stemte ikke Ragnhilds antakelse....

Ragnhild så for seg det "scenariet" med å dra hesten opp av gjørma, men Marte rei han ganske så elegant ut av gjørma igjen og opp til tryggheten.


Stødige Poortvliet pusta litt hardt i nesebora, og så var han ganske fort rolig igjen. For en hest, han er så kald i hodet! Nå måtte vi bare snu, og få badet de skitne beina! Så det bare til "Kjoselva", hvor igjen vi måtte overtale dem til hvem som skulle gå først ut i vannet. Det var god flo, og vinden laget bølger, så ingen av de flinke badehestene ville våge seg ut i først. Igjen: Shara var den modne og gikk så først, Sorenta jumpa etter og Polis kom da han var ferdig å nøle etter noen minutter (noen litt lengre nøleminutter enn tidligere)...



Selv om Shara gikk først, så gikk de andre lengst :-P Straks de var kommet ut i vannet, ble de plutselig bare "prikker" i havet mens Ragnhild og Shara stod igjen langs havkanten.



Både Polis og Sorenta svømmet som de flodhestene med rytterne på, det var helt herlig å se på og vel så herlig å svømme med hestene! Lille Sorenta konsentrerte seg mest om å ikke få vann i munnen så lita som hun er :-P Vi avslutta etter at Ragnhild også fikk prøvd "flodhesten" sin i litt svømming, og både hest og rytter smilte fra øre til øre! (Legg merke til Poortvliets nydelige smil med munnen åpen.. hvis du vil se bildene større så er det bare å klikke på dem så blir de blåst store ;-)



Takk for en fin søndagstur!

En liten presentasjon : Ene halvdelen av stallfolket!

Etter 3 måneders leting, fant Sara drømmehesten sin. Hun har fått en nydelig shagya-araber på helför som heter "Shara" til Kaldfjord fra Finnmark. Shara er 11 år og Sara selv er 15 år. Et pent par som pryder stallen ;-)

Marte og Ragnhild byttet roller fra at Marte var förrytter til Poortvliet, til at Marte har Poortvliet på helför og Ragnhild nå er blitt förrytteren :p Marte er 23 år og P er 12 år, og de gjør utgjør et herlig team. Marte har planer om å kjøre Poortvliet inn, så den fine vogna som står i garasjen kanskje kommer til sin nytte :)



og kanskje vi får se Marte og Poortvliet i sprangkonkurranser framover?
Og Sara og Shara i dressuren!? :-D

Stallen, området, filosofien :-)

Den nyeste stallen var "innflytningsklar" i oktober 2008 etter en iherdig innsats av Daniel som stod på mange og lange timer for dagen. Det tok lengre tid å bygge stallen enn forventa, men resultatet ble jammen bra. Det er 2 bokser på ca. 3x3 m hver i tillegg til utstyrsrom. Det er god isolering og ventilasjon, og også god takhøyde.

I august 2009 satte vi opp 2 nye brakker på jordet. Da både tid og pris for å bygge stall var overraskende mer enn naive Ragnhild hadde trodd, var det ikke vanskelig å overtale henne denne gang til heller å ta utgangspunkt i brakker for å bygge om på. I den ytterste brakken blir det oppbevaring av høy og flis, med et eget rom for kraftför. Vi skal lage stor "port" på yttersiden for å komme til med hjullaster for flytting av høyet. I den andre brakken blir det en koselig stallstue (som Ragnhild har tenkt å innrede med sin høyt verdsatte barokk-sofa : ) i tillegg til utstyrsrom til utegangshestene / dekkenrom.

Mellom de to brakkene er det planert ut 3,5 x 7 meter til Nandor og Sorenta som skal gå på utegang. Det vil bli bygget tak i lik stil som nystallen, i tillegg at brakkene skal kles med nytt panel over hele.

I uke 34 får vi forhåpentligvis til en dugnad for å få satt staur ned hele veien opp og inn i skogen og få et skikkelig gjerde og gode paddocker for vinteren og naturlig le. Vi skal ha hvitmalt gjerde rundt hele området :-) Hele området for stallen forutenom ridebanen er på omtrent 10 mål areal, hestene har ca. 5-7 mål å bevege seg rundt på. På samme område som stallen skal vi lage rundkorall, mens på andre siden av veien er det snart ferdig en ridebane på 18 x 60 meter som vi etterhver gjerder inn.

- Filosofi: Hester som får være mest mulig ute, blir tatt godt vare på - hestene i fokus og ansvarlighet :) Voksne leietakere hvor vi sammen er enige om hvordan vi vil ha det på stallen og hva som er gode stallrutiner:
Stallen kan drives på dugnad. Oppstallørene deler på föringer og stallvakter i helgene, mens Ragnhild sørger for utslipp på hverdagene. Daniel tar seg av hjulasterarbeid som snømåking og møkkerdunge-håndtering ;)

Felles ansvar for å holde det i orden rundt oss, skaper også et sammensveiset og trivelig miljø. Alle på stallen setter pris på å ha det ryddig og ordentlig, tar ansvar, er fleksible og stiller opp for hverandre.

Kanskje vi sammen med 3 eller 4 hester kan ha to faste dressur-treninger i måneden hvor vi har en erfaren rytter som instruerer oss? Fast stallmøte for å ta opp eventuelle ting/planer/endringer/irritasjoner eller annet f.eks. hver fjortende dag eller 1 gang i måneden :)

I og med at det blir kun 4 hester på en plass blir det også lettere å gå sammen om fast hovslager og faste veterinærbesøk (at vi samkjører tannrasp o.l.)

Hest nummer ÉN!

POORTVLIET

Poortvliet kom til Kaldfjorden i midten av august 2008 og var grunnen til at "Stall Raggalita" ble bygget. Boksstørrelse og takhøyde ble regnet ut i fra denne litt kraftige gampen som måler rundt 1.70 på sokkelesten. Han er både hest nummer én på stallen, og hest nummer én personlighetsmessig. En flott hest som er både eierens og forvertens stolthet. Han er 12 år og av rasen hollandsk varmblods. Etter det vi vet ble han importert fra Nederland til Danmark da han var rundt 5 år, og kom til Norge da han var 10 år. En skikkelig stødig godgutt dette, som også har litt "størst først" holdning, og tydelig viser hvem som kom først til Kaldfjorden når de nye kommer ;-)

Velkommen til Stall Raggalita!

Måneden er august og jeg holder på å ordne på gjerdet. Nok en gang!

I fjor sommer la vi ned masse flid på å slå ned solide staur, skjære plankebord som ble skrudd opp, og tatt ned og skrudd opp på annet vis og i det hele tatt.

Nå tas de ned igjen og jeg holder på å skru plugger. Hvor mange timer har gjerding tatt?! -Men det hører med! 

Stall Raggalita er under oppbygging, så vel som denne hjemmesiden!

Vi holder for tiden på med å lage stor ridebane (som nesten holder rytterforbundets nasjonale mål, mangler bare 2 meter i bredden!), rundkorall, nytt større gjerde med staur helt opp til skogen, utegangsstall og mer. Det vil foreløpig være 4 hester som skal stå her på "Stall Raggalita" og disse vil det kommer mer informasjon og bilder av.

Det er storingen Poortvliet (KWPN) som Marte har, Ragnhild og Nina har lille Sorenta (welsh) og Ine har Nandor (kaldblods), mens Sara ikke helt har funnet drømmehesten enda, men den dukker nok opp! Alle vi som staller hester her bor i 3 km. avstand fra stallen, så det er nært for oss alle.

Stall Raggalita er en dugnadsstall hvor vi alle som har hest her er med og bidrar, og målet er en trivelig liten stall med gode fasiliteter for både hest og eier! Det skal være inspirerende å holde på med hest, og ikke minst skal det gjenspeiles at hest er en livsstil og ikke hvilken som helst hobby ;-)

- Ragnhild -